Master i landskapsarkitektur (Oslo)

Om studiet

Master i landskapsarkitektur ved AHO er et 2-årig studium med et omfang på 120 studiepoeng, og tar opp studenter med 3-årig grunnleggende landskapsutdanning.

Skolen forvalter sterke tradisjoner i landskapsurbanisme, og utdanningen svarer på behov for et større mangfold i faget og profesjonen. Utdanningen vektlegger formgiving inspirert av skolens fagtradisjon innenfor arkitektur. Utdanningen er studiobasert og prosjektorientert.

Målgruppe

Studiet passer for deg som er interessert i sammenhengen mellom utbyggingsmønstre og landskap, hvordan vi forvalter naturressurser, hvordan vi former omgivelsene våre i ulike skalaer, hvordan klimaendringene vil påvirke utformingen av omgivelsene våre og motsatt, hvordan utformingen av omgivelsene våre kan påvirke klimaendringene. Studiet krever både kreativt fokus og faglig kunnskap, samt forståelse for kulturelle og samfunnsmessige forhold.

Tekniske og andre forutsetninger

For å følge studiet må studentene har grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy og tilgang til egen bærbar PC / MAC. Det blir gitt opplæring i bruk av programmer som benyttes i studiet og studenter får tilgang til lisenser og oppgraderinger.

AHO benytter den digitale læringsplattformen Moodle. Her finnes informasjon om studiet, timeplaner, forelesningsnotater, innleveringer og annet

Opptakskrav og rangering

Søkere som har bachelor eller tilsvarende treårig grunnutdanning i landskapsarkitektur fra annen institusjon, kan søke om opptak.

Søkerne rangeres på bakgrunn av dokumentasjon fra tilsvarende utdanning, språkkunnskaper og portfolio.

Opptaks- og godkjenningsutvalget ved AHO er opptaksorgan.

Søking til studiet gjøres via Søknadsweb.

Oppbygning og sammensetning

Selve landskapsstudiet er et studium på masternivå med et omfang på 120 studiepoeng (sp). De to første semestrene er obligatoriske, mens man det tredje semesteret kan velge fra AHOs studiokurs.

Masteroppgaven er en selvstendig oppgave, diplom, på 30 sp.

Master i landskapsarkitektur (Kull 2015)

Emne 2015 Høst 2016 Vår 2016 Høst 2017 Vår
60 504 Park, Samling, Botanisk Hage 24
60 302 Tema og konsepter i landskapsarkitekturen 6
60 607 A Motorway Named Rio 24
60 401 Landscape Urbanism in Practice 6
Studio Courses Fall 2016 Elective Master Courses Architecture 2016 Fall - 2017 Spring 24
60 700 Pre-Diplom Landskapsarkitektur 6
12 803 Diplom Landskapsarkitektur 30

Elective Master Courses Architecture 2016 Fall - 2017 Spring

Course 2016 Fall 2017 Spring
40 502 Low-rise high-density prefabricated timber housing 24
40 507 ACDL: Architecture and Productive Landscapes 1 24
40 508 Scarcity and Creativity Studio: Galapagos Community Centre 24
40 509 100m³ Dwelling 24
40 511 Experience of a Nordic Space 24
40 512 Body and Space Morphologies : Catharsis II 24
40 513 Positions: Architecture and the production of presence 24
60 512 Fredrikstad, The Fortification and The City 24
60 513 In Transit: Mass Displacement: When Temporary Becomes Permanent 24
60 514 Behind the hill, into the wild 24
65 504 Intervals of neglect: Industrial Heritage in the Arctic 24
70 504 Systems Oriented Design: “Design for Democracy“ 24
80 504 Re-store Rome: Projecting and Transforming History 24
80 505 Hub City Hong Kong 24
80 507 S P A - Studio for Potential Architecture 24
40 301 Body and Space Morphologies : Architecture and Film 6
40 305 Modulating Microclimate 1 6
40 306 Tropical Architecture 6
40 307 Architectural Tools 6
60 302 Landscape Architecture's Themes and Concepts 6
60 306 The city’s public spaces 6
70 302 Design Management 6
70 303 Digital fabrication, technologies and processes 6
80 301 Norwegian Architecture 6
80 302 Norwegian tectonic building traditions in wood 6
80 307 Rethinking the Architecture Board 6
80 308 Architecture makes history - Rome 6
40 611 ACDL: Embedded Architecture/Dense Multi-generational living 24
40 615 Freeness in Architecture 24
40 616 Body and Space Morphologies: Catharsis. Acting and The Collective 24
40 617 Positions: Measures and weight; Large Structures 24
40 618 SCS: Eco Moyo Education Centre 24
40 620 Hotel and facilities, Bardardalur, Iceland 24
40 621 Multistory building 24
60 609 In Transit - Architectural Solutions in Emergencies 24
60 610 Technosphere 24
60 611 Urban design Arctic City: Barents Borderscape 24
60 612 Sp(C)lash, let’s go swimming! - Envisioning Architectures of Water within Greater Oslo 24
80 603 SPA: Studio for Potential Architecture 24
80 607 OCCAS studio: Egypt 24
80 608 Re-Store: Maintenance 24
40 301 Body and Space Morphologies : Architecture and Film 6
40 305 Modulating Microclimate 1 6
40 306 Tropical Architecture 6
40 406 Places, objects, tools 6
60 401 Landscape Urbanism in Practice 6
60 402 New Urban Theories 6
60 404 Landscape Architecture, Space Light and Landscape 6
70 401 Interactive Spaces and Environments 6
80 407 Images of Egypt 6
80 408 Material History: Reading and Design of Structures 6

Arbeids-, lærings-, og vurderingsformer

Undervisningsform

  • Utdanningen har Problembasert Læring (PB) gjennom prosjektering som en viktig arbeidsform.
  • Forelesninger gir oversikt og problemstillinger for videre studiearbeid og tilbys når studentene introduseres for nytt lærestoff.
  • I løpet av utdanningen skal studentene utarbeide skriftlige oppgaver i teoretiske studier. I tillegg benyttes diskusjoner, litteraturstudier og prosjektarbeid.
  • All undervisning er forskningsbasert. Konkret innebærer dette at studentene tidlig i studiet skal kunne forholde seg til vitenskapelige artikler. Enkelte kurs er direkte knyttet opp til AHOs forskningsprosjekter. Forskningsprosess, -etikk og resultater synliggjøres overfor studentene som en del av undervisningen. Det legges spesiell vekt på systematikk, tolkning av litteratur, kildekritikk og bruk av referanser. AHOs vitenskapelige ansatte driver FoU-arbeid som synliggjøres i undervisning og veiledning av studentene.

Innpassing

Søknad om innpassing i henhold til universitets- og høgskoleloven § 3-5 avgjøres av Opptaks- og godkjenningsutvalget.

Studieprogrammets nivå, varighet og omfang

Studiet består av fire semestre der de to første semestrene er obligatoriske. Studentene velger blant et bredt spekter av kurs i tredje semester. Det siste semesteret brukes til diplomoppgaven, en selvstendig og selvvalgt oppgave som en avslutning på studiet.

Internasjonalisering

Utveksling

Utveksling ved AHO kan skje i tredje semester av studiet. AHO har en rekke utvekslingsavtaler studenten kan benytte seg av gjennom Erasmus+, Nordplus-programmet og bilaterale avtaler AHO har inngått. Det er også mulighet for utveksling utenom avtalenettet. Slik utveksling må forhåndsgodkjennes av Opptaks- og godkjenningsutvalget om det skal inngå som del av studiet.

Kvalifikasjon/vitnemål

Fullført studium fører fram til graden master i landskapsarkitektur. Vitnemål utstedes ved avsluttet gradsutdanning og diplom (masteroppgave). Diploma Supplement utstedes sammen med vitnemålet

Forventet læringsutbytte

Landskapsarkitekter utdannet ved AHO evner å etablere et selvstendig faglig virkefelt, bidrar med originale betraktningsmåter og løsninger og utøver faget på et høyt internasjonalt nivå.

Landskapsarkitekter som har fått graden Master i arkitektur ved AHO kan praktisere faget på grunnlag av kunnskaps- og ferdighetsfelt som er definert i EUs profesjonsdirektiv og IFLAs standard for landskapsarkitekturutdanning.

De kan praktisere faget landskapsarkitektur gjennom kunstnerisk og vitenskapelig undersøkelse, ideutvikling og arkitekturprosjektering i ulike skalaer og format

  • kjenner fagets naturgitte, miljømessige, samfunnsmessige, kulturelle og teknologiske forutsetninger,
  • behersker fagets arbeidsmåter, verktøy og uttrykksformer og evner å bruke disse i prosjektering på en målrettet, profesjonell og eksperimenterende måte,
  • har kunnskap om fagets historie, egenart og plass i samfunnet, og evner og bruke denne kunnskapen i eget faglig arbeid,
  •  kan orientere seg i forskning- og utviklingsarbeid innen faget og evner å bruke denne kunnskapen både i prosjektering og arkitekturkritikk.

Landskapsarkitekter utdannet på AHO kan på en reflektert måte ta ulike profesjonelle roller og er dyktige i samarbeid med andre faggrupper:

  • De kan formidle landskapsarkitektfaglig arbeid, eget og andres, til legfolk og fagfolk på et profesjonelt og akademisk nivå,
  • evner å reflektere over eget arbeid og bryte egen forståelsesramme,
  • tar ansvar for egen læring og faglig utvikling, kan reflektere over og posisjonere eget faglig bidrag i forhold til etiske problemstillinger i praktisering av faget.

Overgangsordninger

Studieplanen, og spesielt studiemodellen, kan endres fra år til år. Studenter som ikke følger normal studieprogresjon, kan bli direkte berørt av endringene i form av at kurs/emner flyttes eller endres, eller kanskje fjernes og erstattes med andre emner. Overgangsordninger ved endring av studiemodellen er fastsatt i AHOs forskrift om masterstudier § 5-8.