Urbane økologier

Type kurs Studiokurs
Emnekode 60 603
Institutt Institutt for urbanisme og landskap
Undervisningsspråk Engelsk
Semester og år Vår 2014
Studiepoeng 10
Maks studenter 15
Tilhørende kurs Eco Systembasert Management (UiT)
Kursansvarlig Stipendiat Alice Labadini

Krav til forkunnskaper

Bestått først semester MA kurs, høst 2013

Tema

Øyen Tromsø by ligger på, Tromsøya, har det same arealet som Manhattan. Langs midten av øyen løper en ås som er dekket av skog og som har omtrent samme utstrekning som Central Park. Denne analogien inspirerte i 1995 arkitektene Dahl&Uhre til å utarbeide en ny kartografisk beskrivelse av Tromsøya: “Manhattan Transfer”. Ved å legger kartet av Manhattan over Tromsø trakk de oppmerksomhet mot begge øyenes sentrum i form av Central Park. Tromsø var på denne tiden gjenstand for en eksplosiv urban vekst, hvilket gjorde det nødvendig å diskutere bevaringen av dens friluftsområder.
I dag står Tromsø igjen overfor en hurtig vekst med korresponderende boligmangel. Byen kan komme til å måtte reforhandle sitt forhold til Tromsømarka, men også til sine økologisk systemer og mangfoldet av biotoper i byen. Kurset vil ta utgangspunkt i ”Manhattan Transfer” og utforske forholdet mellom det urbane Tromsø og øyens økologi. Undersøkelsens vil strekke seg fra øyens grønne kjerne med utgangspunkt i geologi og økologiske systemer til det urbane Tromsø, til byens økosystemer og forvaltningen av disse. Spesielt fokus vil bli lagt på hydrologi og vannbehandling, spesielt med tanke på smeltevannsproblematikken som vil bli mer og mer krevende som følge av klimaforandringer.

Tromsøya er geologisk delt i to. Den har et stort antall biologisk habitater og en svært variert vegetasjon. Vekstmønstre og vegetasjonskulturer er sterkt påvirket av mikroklima og av fenomener som snødrift, sol- og vindforhold. Disse mikroklimaene skaper både av naturlige agenter (topografi, vegetasjonsmønstre etc) og av menneskeskapte agenter (bygninger, volumer og åpent rom i byen).
Studioet vil utforske og dokumentere Tromøyas klimasoner – identifisere deres særtrekk og forholdet til de økologiske systemene de er del av.
Ved å se på møtet mellom natur og by vil studioen videre prøve å tenke skogområdene i Tromsø som en urban park, samt utforske mulighetene for å etablere urbane biotoper i Tromsøs indre by. Byer som Murmansk (Russland) og Reykjavik (Island) vil bli brukt som eksempler. Gjennom landskapsforvaltning, hagebruk, design og vannsystem, vil kurset ta sikte på en radikal nytenkning av forholdet mellom byens grønne struktur og dens kultur.

Læringsmål

Kursdeltakerne vil lære å lese landskap med utgangspunkt i deres geologi og mikroklima. De vil utvikle evne til å analysere landskapsstrukturer og –systemer basert på fjerndata og på direkte observasjoner og feltarbeid.

Gjennom designarbeid vil studentene bli gjort kjente med grunnleggende grep og operasjoner i en fysisk transformasjon av landskap og med hensyn til kultivering av økosystemer. De vil også lære hvordan de skal analysere eksisterende eksemplarisk prosjekter og trekke ut kunnskap av teoretisk og formmessig art fra de samme prosjektene.
De vil lære å beherske redskap og metoder for landskapsdesign med et spesielt fokus på vannsystemer og forvaltning av vann gjennom design.
Gjennom en teorikomponent vil de lære hage- og parkhistorie og vil bli oppmuntret til å utvikle nye begreper for urbane subarktiske landskap.

Innhold

Kurset vil være basert på direkte observasjon av landskap, fortolkende kartlegging og design i ulik skala. Det vil bygges rundt mindre prosjekteringsoppgaver og intense workshops med inviterte gjester – både i plantelære, hagehistorie, og vannsystemer. Eksperter vil bidra med forelesinger, seminarer og samtaler. Studiolærerne vil være tilstede for kontinuerlig oppfølging. Individuelt arbeid.

Prosjektoppgave

Kursdeltakerne vil bli bedt om å designe gode vekstforhold og rom for menneskelig erfaring på Tromsøya. Designoppgavene vil strekke seg fra en territoriell skala til detaljskala.

Verktøy

Studioarbeidet vil bli presentert i ulike former avhengig av oppgaven. Det vil være basert på stedsanalyser, feltarbeid og tilhørende kommunikasjonsformer. Designoppgavene vil innebære både fysiske modeller og tegninger, med spesiell vekt på detaljering.

Eksamen/vurdering

En vurdering av arbeidet vil finne sted i etterkant av hver workshop.

En endelig evaluering av prosjekteringsarbeidet vil finne sted ved slutten av kursperioden.
Kurset vil bli vurdert som bestått/ ikke bestått i henhold til AHOs regelverk for masterprogram § 6-14.

Anbefalt pensum

Ellsworth, Elizabeth. Kruse, Jamie. (ed.) Making the Geologic Now: Responses to Material Conditions of Contemporary Life
. (Brooklyn, NY: punctum books) 2012/2013.
Spirn, Anne W. The Granite Garden: Urban Nature and Human Design
. New York: Basic Books, 1984.

Smithson, Robert. ”Frederick Law Olmsted and the dialectical landscape (1973)” in Jack D. Flam (ed), Robert Smithson, the Collected Writings
. (Berkeley: University of California Press) 1996.

Zimmermann, Astrid. Constructing Landscape: Materials, Techniques, Structural Components
. (Basel: Birkhäuser) 2009. 

 Eric W. Sanderson, Mannahatta, A Natural History of New York City
, Markley Bojer (illustrastions) (New York: Abrams, 2009).