80 160 GK6 Examen Philosophicum

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Emneinnhold

Examen philosophicum gir en innføring i de generelle spørsmålene om hva vi oppfatter som virkelig (ontologi), hva vi mener med kunnskap (epistemologi) og hvordan vi forstår «det menneskelig virkelige» (antropologi) i den vestlige tradisjonen. Gjennom en systematisk innføring i filosofi, gjennom filosofi- og vitenskapshistorie, og gjennom en introduksjon til utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger blir disse spørsmålene belyst fra ulike synsvinkler.
Sammenhengen mellom den systematiske (synkrone), den historiske (diakrone) og den tematiske (konkrete) tilnærmingen til disse generelle spørsmålene, blir ivaretatt innenfor en kulturfilosofisk ramme. Innen denne rammen, hvor filosofisk antropologi, praksisteori og læringsteori står sentralt, får studentene en innføring i sentrale filosofiske problemstillinger fra den greske antikken frem til vår tid. Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar, slik at filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende.
Ved å få innblikk i denne vedvarende diskusjonen, skal studentene utvikle evnen til refleksjon over grunnleggende spørsmål og oppfatninger som har hatt – og har – avgjørende innvirkning på det vi i dag gjerne oppfatter som ulike virkelighetsområder. Det dreier seg da om vitenskap og teknologi, kunst og estetikk, etikk og politikk, økonomi og samfunn, religion og trosoppfatninger. På det overordnende planet skal studentene på denne måten bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studentenes utdanning, men også deres danning som framtidige profesjonsutøvere.

Forventet læringsutbytte

Læringsutbyttet består av kunnskap og forståelse, ferdigheter og kompetanse som forventes på ex-phil.-nivå i Norge.
Kunnskap/forståelse:
• Kjennskap til viktige begreper og problemstillinger i filosofien, samt forståelse av sentral filosofiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
• Kjennskap til epokeinndelingen fra antikken og fram til moderniteten, hovedlinjer i vitenskapshistorien og sentrale tenkere i filosofiens historie fram til i dag.
• Kjennskap til de viktigste retningene i det 20. århundres vitskapsteori.
• Kjennskap til viktige begreper og prinsipper innen etikk (moralfilosofi), samt forståelse av ulike etiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
• Kjennskap til viktige begreper, problemstillinger og posisjoner innen estetikken, slik den blir forstått i den filosofiske tradisjonen som en lære om den sanselige erkjennelse, en filosofi om det skjønne og smaken og en refleksjon over kunst som begrep, institusjon og praksis.
Ferdigheter:
• Studentene lærer å gjengi og gjennomføre enkle drøftinger av sentrale problemstillinger innen filosofi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, etikk og estetikk.
• På denne måten øver studentene opp og utvikler evnen til å lese faglige og teoretiske arbeider, slik at de blir i stand til å gjengi og foreta enkle analyser av argumentasjonen i akademiske tekster.
• Studentene tilegner seg samtidig grunnleggende ferdigheter når det gjelder akademisk skriving, inkludert hvordan å utforme argumenter og hvordan lengre tekst bygges opp av argumenter i et større resonnement.
Kompetanse:
• Gjennom ex.phil.-kurset blir studentene i stand til å identifisere og drøfte filosofisk relevante problemstillinger innen eget fag og andre fag.
• Studentene får også en generell og grunnleggende kompetanse i å forholde seg til faglige og teoretiske temaer på en selvstendig og systematisk måte.

Arbeidsformer og læringsaktiviteter

Det pedagogiske opplegget er på det overordnende planet tenkt som en systematisk sammenheng mellom leksjon (forelesninger), instruksjon/aksjon (øvinger) og refleksjon (felles diskusjoner), hvor formålet er å bygge opp en mer helhetlig forståelse av og sammenhengende kompetanse i akademisk lesing, skriving og tenkning.
Undervisningen blir gitt i form av ukentlige forelesninger, 3-4 undervisningstimer i uken, og 3-4 større seminarer i løpet av semesteret, hvor studenten skal delta med forberedte innlegg. Derfor skal studentene arbeide i grupper, 2-3 timer i uken, hvor de arbeider med forberedende oppgaver gitt av faglærer. Oppgavene skal forberede studentene på seminarene, og de forberedende oppgavene er ment å skulle integreres i den individuelle oppgaven som studentene skal skrive i løpet av semesteret.

Emneansvarlig

Ingmar Meland