60 503 Master studio landskap; Miksmasterplan

Prerequisites

Bestått grunnundervisning (bachelor)

Course content

Byrom i endring
Den industrielle byen med overdimensjonerte trafikkmaskiner står for fall! Oslofolket dyrker mat på takterrasser og torg, sykling, kollektivtrafikk og boligfortetting står høyt på den politiske agendaen. I dette ligger det et enormt potensiale for byliv! Spørsmålet er: hvilke byromstrategier og designprinsipper skal være med på å skape de nye byrommene? Skal vi bygge videre på trafikkplanleggingens logikk eller se tilbake til de historiske byene?
I kurset «Mixmasterplan» vil vi undersøke og illustrere potensialet i fremtidens by og byrom. Oslo er case og studentene vil jobbe med aktuelle og konkrete byrom for å avdekke hvordan disse kan fungere som katalysatorer for byutvikling på kort og lang sikt. Altså vil både temporære og varige strategier diskuteres. I kurset Mixmasterplan ønsker vi å drøfte en ny mix av by, hvor den klassiske, moderne, postmoderne byen kan bli til noe nytt, men hva?
Byen består av kombinasjoner mellom landskap og bygg som blir til ett bylandskap med ulike overganger mellom offentlig og privat, inne og ute. Kurset vil fokusere på helheten i byrommet og setter ikke grenser mellom det som defineres som landskapsarkitektur og det som er bygget arkitektur. Vi tar utgangspunkt i at de beste løsninger skjer i overgangen mellom disipliner og at tverrfaglighet er løsningen for gode byrom. Derfor ønsker kurset studenter med ulik studiebakgrunn fra bygg urbanisme og landskap. Det helhetlige byrommet vises tydelig i Giambattista Nolli, the Pianta Grande di Roma fra 1784
Illustrert fremtid
Mye av dagens arkitekturproduksjon skjer i visualiseringsprosessen. Gjennom kurset vil vi fokusere på visualiseringen av fremtidens byrom. Byrommet angår alle og bør derfor kunne visualiseres for alle. Dette er kanskje først og fremst viktig for at drastiske endringer skal kunne få folkelig forankring. Plan, snitt og 3D-perspektiver er de konvensjonelle metodene, men det finnes kanskje også andre?
Hele designprosessen bør foregå gjennom aktiv bearbeiding i modell, digitalt og/ eller fysisk.

Learning outcomes

Forventet læringsutbytte
Utvikle forståelse for relasjon mellom bygg og byrom.
Metoder for å utvikle potensialet i relasjon mellom bygning og byrom
Metoder for å utvikle utradisjonelle byromskonsept for fremtiden
Metoder for å generere konkret byromsdesign gjennom modellering fysisk og digitalt.

Working and learning activities

Kurset er oppdelt i tre etapper:

1. Oslo – steder i sammenheng
Hva er det genuine ved Oslo? Hva er landskapets, klimaets og bykulturens potensiale? Hva skaper et byrom? Hvor er de rare og sjarmerende byrommene, hvorfor er noen byrom triste og tomme? I denne innledende fasen kommer studentene gjennom tilstedeværelse i byen til å kartlegge romlig og programmatisk potensiale og særegenheter i Oslo.

2. Byrommet
På konkrete tomter kommer studenten til å få utvikle, formgi og illustrere byromspotensiale gjennom en remix av dagens situasjon. Hvordan kan byrommet transformeres til et sted på menneskenes, og ikke bilenes, premisser? Hva er byrommets forhold til bygningenes form og innhold? Hvordan kan byrommet strategisk utvikles for å ivareta dagens og fremtidens behov?
I denne fasen legges det opp til utvikling av romlige diskusjoner, men også utopiske illustrasjoner, gjerne med politisk agenda.

3. Hele byen
Byens logikk er fascinerende, byens bestanddeler er ofte ekstremt ulike fra bydel til bydel eller mellom nabolag. Byens utvikling skjer stykkevis og delt med ulikt fokus i ulike områder til ulik tid. Alt dette blir til den diverse byen som vi elsker. I denne sammenfattende fasen skal gruppen koble sine ulike prosjekter sammen til en organisme – en mixmasterplan!

Studietur
Malmö og København har gått hardt inn for å bygge fremtidens by. I de to byene har man brukt ulike metoder i planleggingen, fra temporære tiltak til langsiktige strategier.
I Malmø kommer vi til å fokusere på det siste tiårets planlegging av bolig og infrastruktur og hvilke byrom denne planleggingen skaper.
I København kommer vi til å se på en rekke byromsprosjekter, fra de klassiske parkene (f. eks. Kongens have) til den moderne, sosiale byplanleggingen som får avtrykk i byrommene (f. eks. Superkilen).
I begge byene kommer vi til å ha fokus på ny infrastruktur, kollektivtrafikk, sykkel og gange og hvilket byroms- og bylivspotensiale som ligger i dette.

Professor in charge

Iwan Thomson