70 130 GK3 Interaktive produkter

Forkunnskapskrav

Obligatorisk for 3. semester

Emneinnhold

‘Interaktive produkter’ introduserer studentene for feltet Interaksjonsdesign. Interaksjonsdesign handler om å formgi hvordan vi bruker og opplever teknologi. Interaksjonsdesignere utvikler blant annet digitale produkter og grensensitt, som for eksempel mobil-apper, spill, nett-tjenester og sosiale medier. Fagfeltet henger tett sammen med den digitale utviklingen i samfunnet, og er en stadig viktigere del av designeres arbeidsfelt.

‘Interaktive produkter’ gir en innføring i digitale materialer og designmetoder for å skape opplevelser og uttrykk gjennom teknologi. Når man designer interaktive produkter bruker man både tradisjonelle design-materialer, som tre og plast, men også tekniske materialer verktøy som elektronikk, bruker-data og programmering. Emnet har særlig fokus på produkter som ligger i skjæringspunktet mellom det fysiske og det digitale, og bygger slik videre på praktiske og estetiske ferdigheter opparbeidet i tidligere emner.

Foruten å gi en praktisk innføring i Interaksjonsdesign, tar emnet også for seg sammenhenger mellom kultur, formgivning, kommunikasjon og teknologi. Vi spør hvordan design kan forme vårt digitale hverdagsliv? Hvordan kan design brukes til å forstå og fortolke teknologi kreativt, og slik skape gode bruker-opplevelser og estetiske uttrykk?

Forventet læringsutbytte

Interaktive produkter gir studentene læringsutbytte innen følgende emner:

- Opplevelser og interaksjoner over tid. Her bruker vi skissing, film og diagrammer for å oppøve forståelsen for interaksjonsdesign som tidsbasert.
- Interaktive prototyper. Her bruker vi mock-ups, elektronikk og programmering for å prototype fungerende interaksjoner.
- Teknologisk materialutforskning. Her introduserer vi interaktive teknologier gjennom utprøving og øvinger.
- Skjerm og Web. Studentene gis innføring i verktøy og metoder for å designe enkle nettsider.
- Kommunikasjon. Studentene gis opplæring i å kommunisere gjennom online dokumentasjon og film.

Overordnete læringsmål:

Estetikk; Gi studentene innsikt og øvelse i virkemidler og metoder for å forme interaksjoner gjennom estetiske uttrykk og opplevelser over tid.

Designmessig tilnærming; Gjennom emnet skal studentene ha opparbeidet en grunnleggende forståelse for feltet Interaksjonsdesign; dets begreper, historikk og diskursjoner. Videre forventes det at studentene skal kjenne til og kunne vurdere muligheter og utfordringer for interaktiv teknologi i en bredere designsammenheng, f.eks innen produkt og tjeneste-utvikling.

Etikk; Gjennom emnet vil studentene møte temaer knyttet til teknologi-bruk i et kulturelt og sosialt perspektiv, gjennom diskursjoner om bl.a personvern og brukeropplevelse.

Kultur og samfunnsforståelse; Emnet skal gi stuentene innsikt i sammenhenger mellom kultur og teknologi, og diskutere hvordan design forholder seg til disse.
Verktøy og metoder; Gi studentene innføring i praktiske ferdigheter for å formgi med interaktive teknologier; dette innkluderer bl.a elektronikk, programmering, og tolkning og visualisering av data. Videre gis det øvelse i ferdigheter for kreativ eksperimentering og utprøvning gjennom forskjellige former for prototyper.

Kommunikasjon; Gjennom emnet vil studentene gis øvelse i kommunikasjon gjennom forskjellige medier for å kommunisere interaktive produkter, som digital grafikk, film og foto.

Material og teknologi forståelse; Studentene gis innsikt i materialer og teknologier innen interaksjonsdesign, med fokus på utforskning og fortolkning gjennom praktiske prosjekter.

Ferdigheter; Studentene gis introduksjons og øvelse i grunnlegende ferdigheter innen Interaksjonsdesign.

Arbeidsformer og læringsaktiviteter

‘Interaktive produkter’ har en praktisk tilnærming til interaksjonsdesign og undervises gjennom en serie prosjekter og workshops. Det legges vekt på å gi en oversikt over interaktive muligheter og praktisk eksperimentering. Studentene møter blant annet elektronikk, datavisualisering, film, foto, og Web-utvikling. Det er et stort fokus på kreativ eksperimentering, prototyping og utprøving, snarere enn på teknisk dybdekunnskap. Emnet har en stor andel arbeid i grupper, men også individuelle øvelser. De praktiske aspektene i kurset blir komplementert av en rekke forelesninger og samtaler fra utøvere og spesialister innenfor feltet.

Estetikk ; Gjennom prosjektarbeid og øvelser
Designmessig tilnærming; Gjennom forelesninger og prosjekter
Etikk; Forelesninger og gruppe-diskursjoner
Kultur og samfunnsforståelse; Diskusjoner, forelesninger og prosjekter
Verktøy og metoder; Introduksjoner, øvelser og prosjekter
Kommunikasjon; Introduksjoner, prosjekter og øvelser
Material og teknologi forståelse; Introduksjoner, øvelser og prosjekter
Ferdigheter; Selvstendig arbeid og arbeid i grupper

Emneansvarlig

Einar Sneve Martinussen

Vurderinger

Vurdering Inndeling Dato Varighet Karakterskala Andel Justerende muntlig
Prosessvurdering underveis A-F
Kommentar:

Studenten vurderes på deltakelse i og utvikling av design-prosjekter. Innsats, prosess og produksjon vurderes helhetlig gjennom semesteret.

Prosjektoppgave A-F
Kommentar:

Gjennom semestert leverer studentene en serie med mindre design-prosjekter. Kvaliteten på disse vurderes helhetlig. Både praktiske, konseptuelle og interaktive kvaliteter vektlegges.